When you say nothing at all

Halvveis i søvne igår tenkte jeg tilbake på de dagene jeg nettop har opplevd. Jeg "drømte" et øyeblikk på fotballbanen, men jeg sov ikke helt. Jeg var keeper og skulle redde ballen.
Så kommer skuddet! og jeg kaster armene og nesten kroppen til side i senga! haha bra det ikke lå noen ved siden av meg, men jeg ble veldig våken etter den hendelsen.

Så jeg tok frem min kreative side og samlet mange av ordene som surret rundt i hodet mitt.
Dette diktet handler om hva jeg har følt før, så ingen burde bli innbilske ;)

Når torden slår ned og roser vokser til,
skjønner jeg at hjertet vet hva hjertet vil.
Dets upassende slag og takt,
når jeg innerst inne burde føle forakt.

Solskinn og grønne enger,
jeg vil ha deg! du er mer verdt enn penger.
Jeg følte meg til tider besatt,
nå føler jeg meg alene og forlatt.

Jeg har ikke følt dette før,
avstanden mellom oss er som djevelens klør.
Du er helt unik,
det er fantastisk at du har utviklet deg slik.

Du stjeler sekund og mine tanker.
Hvis jeg er et skip, er du mitt anker.
Nå ligger jeg her igjen alene,
nettene uten deg blir alltid søvnløse eller sene.