
Da er jeg endelig ferdig med et lite dikt til Martine Elise, det er vel fortjent men jeg synes ikke jeg overbeviser med kvalitet. Ikke lett å dikte til noen man ikke kjenner!
Første gang jeg så den, bar jeg på et stort smil
Jeg snakker selvølgelig om Martine Elises særegne skrivestil.
Hun Tar`ræ med til byen sin
Hoppende rundt som en kanin.
10% Normal
Er første faresignal
Selvutnevnt sjekkemester
Som drikker deg 100% under bordet på fester
En viktig kode har henne knekt
Selv med sølvpapir, blir ikke bæsj til konfekt
Med egenlagde ord og masse selvironi
Får hennes blogg en helt spesiell symfoni
Men ikke la deg skremme
Denne dama er ikke umulig å temme.
Pupper og blondt hår
Stakkars de som ikke har kontroll på det som er mellom sine lår!

.jpg)

